Salongbehandlinger

Salong versus hjemmepleie er et omdiskutert tema. Mine tanker og personlige erfaringer rundt akkurat dette deler jeg såklart gjerne.
Publisert  09.08.16

Etter å ha lest en sak i VG forrige fredag som dreide seg om hvorvidt skjønnhetsbehandlinger gjør det de lover, måtte jeg tenke meg litt tilbake, tilbake til alle de behandlingene jeg har erfart selv, ofte i forbindelse med jobb, men også som privat kunde. En umiddelbar konklusjon er at det er behagelig å bli tatt på, skikkelig deilig med luksusfølelsen av å ligge der, men jeg har faktisk aldri gått tilbake for en ny behandling. Hvorfor? Fordi jeg heller vil investere i gode hudpleiepreparater jeg kan bruke hver dag. Og jeg er dessverre ikke så rik at jeg kan unne meg begge deler. Det var som en tidligere sjef fra snart 20 år tilbake beskrev det så godt: Det er som å aldri vaske, rengjøre eller polere bilen sin, og så sende den på en totalrens en gang i året. Som med bilen må også huden taes vare på kontinuerlig. Og alle som går til behandlinger burde ha realistiske forventninger.

Jeg skal ikke ramse opp en haug av steder og behandlinger som ikke innfridde til forventningene, kort oppsummert fordi jeg sjelden har opplevd det behandlingene har lovet annet enn rent øyeblikkelig, nettopp fordi det kreves mer enn én behandling for å se resultater, men også fordi jeg vet at noen av baderomsproduktene jeg har hjemme gjør samme susen. Minst.

Andre ting som har hindret meg i å bli fast, fornøyd kunde er veldig pratsomme terapeuter (når du endelig skal nyte behandlingen du fikk i julegave, og massøren, selv etter mange hint med «jeg er så sliten, det blir deilig å slappe av» og «åh nå kommer jeg garantert til å sovne» babler høl i huet på deg), eller uprofesjonelle behandlere («beklager rotet»/«jeg finner ikke…») eller mye støy (ikke tilby Zen-behandling vegg-i-vegg med en frisørsalong for eksempel). Når jeg forlater en ellers behagelig ansiktsbehandling med maskararester i ansiktet og grums i øyekrokene, seigt hår eller en veldig klissete følelse i fjeset («se så glødende huden din er»), sitter jeg også igjen med et dårlig inntrykk. Jeg er kanskje en hard kunde å tilfredsstille, men for så mye penger som behandlinger koster bør det være perfekt på alle måter.

Men la meg trekke fram at perfekt bra har det vært. Skikkelig perfekt faktisk. Én gang. Det var i fjor på Face It Frogner. Exuviance signaturbehandlingen. Hun klemte og polerte og masserte og smurte. Et utrolig behagelig vesen som ikke sa mer enn hun trengte. God ånde, gode hender. Et øyeblikk, da masken kom på, fikk jeg nesten litt klaus, men det gikk fort over. Og da de 65 minuttene var gått, var huden så ren og lett som aldri før. Jeg følte at selv porene mine var lekre, skjønner du. Minimalt med makeup var nødvendig, og slik holdt huden seg en lang stund framover.

Det er første gang jeg har opplevd noe som jeg aldri har fått til selv, ikke en gang med mitt arsenal av krukker og flasker og apparater. 

For meg er hemmeligheten å få en behandling som jeg ikke kan få til selv, slik som utklemming og massasje (jeg har hatt en sykt deilig kroppsmassasje på Oslo Hudpleieklinikk også, det skal sies, samt en Aveda hodebunnsmassasje på La Bionda som fikk meg til å sovne med åpent gap opptil flere ganger). Det er garantert mye annet bra jeg ikke har prøvd også.

Jeg skal snart lage en sak om mine favorittmasker og beste hjemmebehandlinger, men i mellomtiden må vi ikke glemme sjefens visdomsord om at daglig rens og pleie er det som er aller viktigst for huden vår!

 

Annonse:
© 2016 En Paperfree-løsning levert av Norgesdesign | Personvern og Cookies